En geishas verden
Vakker, elegant og litt mystisk. Dette er kun et lite utvalg av adjektivene som kan brukes for å beskrive en geisha. De profesjonelle underholderne mestrer en rekke tradisjonelle japanske kunster og er formidable samtalepartnere. Bli bedre kjent med geishaene og deres verden!
Geishaens historie — et kort overblikk
De første geishaene dukket opp på 1600-tallet for å underholde samuraiene, en av de nyetablerte sosiale klassene i Edo-samfunnet. Selv om det i begynnelsen også fantes mannlige geishaer, var det allerede ved inngangen av 1800-tallet kvinner som dominerte yrket. Unge geishaer var først kjent som odoriko (dansende jenter), men i takt med at de lærte seg flere kunster tok de navnet de er kjent under den dag i dag.
Geishayrket blomstret fram til andre verdenskrig og på det meste fantes det rundt 80 000 geishaer over hele Japan. I etterkrigstiden nådde derimot yrket aldri opp til sin tidligere popularitet, og i dag anslås det at det kun finnes rundt 1000 av dem.
Hva gjør en geisha?
Ordet geisha består av de to tegnene gei (芸) som betyr kunst og sha (者) som betyr person eller noen som utfører noe. Dermed er den bokstavelige betydningen av geisha en person som utfører kunst — med andre ord en kunstner! Navnet beskriver også godt hvilke roller en geisha har.
Geishaer får opplæring i en rekke tradisjonelle japanske kunster innenfor dans og musikk, og de spiller gjerne instrumenter som shamisen, fløyte eller trommer. Mange har også talenter innenfor blant annet kalligrafi og ikebana (blomsterarrangement).
Geishaene er mestere når det kommer til å få sine gjester til å føle seg komfortable gjennom engasjerende samtaler og morsomme leker og spill. Kort sagt kan man si at de er eksperter i kommunikasjon og underholdning!
Maiko — geishaenes lærlinger
I Kyoto er geishaer kjent under navnet geiko. Her finnes også en tradisjon som er unik for den vestlige delen av Japan, nemlig skikken med å ha geishalærlinger, såkalte maiko. En maiko er som regel mellom 15 og 21 år og bor i geishahus kalt okiya i rundt fem år mens de lærer alle ferdighetene som trengs for å bli en profesjonell geiko.
Utseendemessig skiller de unge maikoene seg ut fra geishaene. Mens en geisha bruker parykk i en mer eller mindre standardisert stil, blir maikoenes ekte hår brukt til å lage varierte og forseggjorte håroppsatser med fargerik hårpynt. Kimonoen en maiko bruker har også flere farger og mønstre enn en geishas mer dempede variant.
Sminken til geikoene og maikoene kan ligne på hverandre, men det finnes visse forskjeller. En maiko fargelegger øyenbrynene i rød eller rosa, og også øynene blir innrammet i rød farge. Nye lærlinger kan også gjenkjennes på leppestiften — de får nemlig kun lov til å sminke underleppa!
Geisha i den moderne tiden — hvor kan man se dem?
I dag finnes det fortsatt geishaer i flere japanske byer som Tokyo og Kanazawa, men det er i historiske Kyoto at kulturen har blitt best bevart. Her er det fem store, gjenværende hanamachi-distrikt, området hvor maikoer og geikoer bor og jobber. De fleste av dem ligger i bydelen Gion, som er det beste stedet å oppleve geishakulturen.
I Gion kan man delta på eksklusive geiko-middager og teseremonier. Dette er imidlertid ganske så kostbart, men heldigvis finnes det også rimeligere måter å oppleve den elegante kulturen på! Det er for eksempel mulig å se på en av de daglige danseforestillingene som holdes på egne geishateatre, eller man kan delta på en guidet utflukt som introduserer hanamachi-nabolagene og geishakulturen.
Er man riktig heldig kan man også få øye på en geiko eller maiko som spaserer i Kyotos gater, særlig på kveldstid i Gion eller Pontocho-distriktene. Et slikt øyeblikk blir til en helt spesiell opplevelse og kommer til å gjenstå som et unikt minne fra Japan!
